Bokelskere.no

Noen ganger når hun tenkte på Eric, og særlig nå som hun sto ved siden av ham, kjente hun en litt sår nostalgi etter sitt gamle jeg. Etter den ukuelige, modige sjelen hun en gang var. Det var noe underlig tiltrekkende ved tiden. Visse kvaliteter hun bare hadde uten å streve for det. Nå når de var borte, kunne de ikke hentes fram igjen. Bare det at hun beveget seg videre, gjorde det umulig å komme tilbake dit. Ikke at all denne kraften var forsvunnet. Hun hadde den fortsatt, men i en mer dempet versjon.