Bokelskere.no

Det var du som lærte meg omsorg selv for det minste liv.
Du sa at sneglene kanskje ble redde når jeg tok dem opp, de bodde jo inne i sneglehusene sine.
De ville ha det trygt der, og ikke bli putta i en bøtte. Så jeg lot dem i fred etter det.
Da ble det bare skjell jeg samla. Små og store skjell som jeg tok med hjem.
Jeg husker vi limte dem på ark og laga bilder av dem.
En gang stakk vi hull i og hang dem på en tråd som et smykke. Skjell levde ikke.
Du sa det var viktig å ta vare på alt levende. Ha respekt for livet.
Ikke en gang en flue drepte du unødvendig.
Du fanga fluene og slapp dem ut av døra eller viduet.
Far lo av deg, det husker jeg. Men du brydde deg ikke.