Men da det kom til stykket, så huden på håndleddene mine så hvit og forsvarsløs ut at jeg ikke klarte å gjøre det.
Det var som om det jeg ville drepe ikke satt i huden eller i den tynne blå pulsåren som dunket under tommelen min, men et annet sted, dypere, mer skjult, og mye vanskeligere å få has på.