Men hvor meget jeg drakk var det ikke mulig for meg å komme til å like alkoholen. Jeg forstod fullt ut å vurdere den på grunn av alle de forbindelser den skaffet meg, men smaken satte jeg ikke behørig pris på. Hele tiden prøvde jeg å være en mann blandt menn, men i all hemmelighet huset jeg et skammelig begjær efter karameller og slikkerier. Men jeg ville heller ha dødd, enn at noen skulle få vite det. Jeg pleide å gi meg hen til denne lyst i ensomme og hellige orgier, i netter da mannskapet var i land for å sove. Jeg pleide å gå opp til leiebiblioteket og bytte mine bøker, så kjøpte jeg for en kvartdollar av det drøieste sukkertøy, snek meg ombord i RAZZLE DAZZLE igjen og gikk til køis. Der lå jeg i mange timer fulle av lykksalighet, mens jeg leste og gnasket sukkertøi. Disse timene var i virkeligheten de eneste, da jeg hadde noen glede av mine penger. Dollar etter dollar som vandret over barsinken kunne ikke bringe meg på langt nær så megen glede som den kvartdollaren i en sjokoladebutikk.