Og husk, kjære mamma, at vi ender alle der jeg er nå, og det er bare skinn og bein, vårt jordisk hylster, som gjør oss synlige for hverandre. Men sjelen vår dør aldri. Hvem kan si noe annet enn at jeg er ved siden av deg der du sitter på steinen, danser rundt deg, er like glad i deg som jeg alltid har vært, selv om du ikke kan se meg?