Bokelskere.no

Og som jeg satt der på pålen i all min skjensel, arbeidet min hjerne febrilsk og omvurderte mange verdier. Jeg var født fattig. Fattig hadde jeg levet. Av og til hadde jeg sultet. Aldri hadde jeg hatt leketøi som andre barn. Mine første opplevelser her i livet var plettet av fattigdommen. Armoden hadde satt sitt kroniske stempel på meg. Jeg var åtte år gammel, da jeg første gang hadde en liten skjorte på meg som var kjøpt til nedsatt pris i et magasin. Og jeg hadde bare den ene lille skjorten. Når den var blitt altfor skitten, var jeg nødt til å ta på mig igjen de forferdelige hjemmelagede tingestene til den var vasket. Jeg hadde vært så stolt av den at jeg hadde insistert på bære den uten noe annet over. Første gang hadde jeg gjort opprør mot mor - drevet meg selv opp i et hysterisk anfall- slik at hun til slutt lot meg bære denne butikkskjorten sånn at all verden kunne beundre den.
Bare et menneske som har gjennomgått virkelig sult, vet hva maten er verdt, og bare sjøfolk og ørkenvandrere kan sette tilstrekkelig pris på ferskvann. Og bare et barn, med et barns innbildningskraft, kan fatte betydningen av de ting som lenge har vært nektet det. Jeg oppdaget fort at de eneste ting jeg kunne få , var de ting jeg selv skaffet meg.