Du elska å danse. I blant fikk du far med ut. Jeg så deg ta på den røde kjolen.
Du var ikke redd for farger.
I dag har du ingen rød kjole på. Du har et blåttt skjørt, og en hvit bluse. Så har du den åpne, blå jakka over. Det må være varmt. Vi stopper i den myke sanden, og jeg legger
pleddet utover og setter fra meg korga.
Varmen fra sola stryker over ansiktet mitt, jeg kjenner svetten piple. Det må være varmt for deg også. Jeg tar av deg jakka, og så får jeg deg til å sette deg på pleddet.
Du er desorientert. Du ser forvirra rundt deg.
-Jeg er her, mor, sier jeg. Og du ser på meg. -Du og jeg.