Bokelskere.no

Jeg åpner bildøra og går ut. Sola er varm og sterk nå, jeg må la jakka bli igjen i bilen.
Men jeg tar med et pledd fra baksetet, og en nistekurv som jeg har gjordt klar. Så går jeg rundt og åpner døra på din side. Du sitter passiv og ser framfor deg.
-Kom nå mor. Jeg tar deg i armen. Du skjønner ikke, og jeg må forklare tålmodig at du skal ut av bilen. At vi skal gå ned til vannet. Jeg må streve for å få deg ut av bilen. Det tar tid, enda så lett du er. Du skjønner ikke samarbeide.
Men så står du der på gressbakken, og jeg tar deg i armen og vi går stien det siste stykket ned til vannet. Du stopper og ser. Plutselig ler du høyt. En glede fosser gjennom meg.
Et glimt av gjenkjennelse har fått fryden i deg fram. Det er som en nådestund, før du snur deg mot meg. -Vi bor ikke her, sier du. Og forvirringa er i øynene dine.
-Nei, mor, vi bor ikke her.