Støvsugeren er plutselig tilbake. Det er som om den suger alt blodet fra armene og beina inn i magen. Ingen sier noe. De venter på at jeg skal åpne munnen, men ordene sitter fast i magen. Jeg ser for meg alle bokstavene som tumler rundt inni meg, de spinner så fort at de ikke klarer å danne et eneste ord. Hele meg begynner å spinne, og jeg snur meg og går med raske skritt mot badet.