Jeg har tidligere skrevet 4 avsnitt fr denne vakre boken. Sender i kveld det neste.
Å mor, du har alltid elska alt det vakre. Det lille huset vårt, med de hvite heklegardinene,
med de nystrøkne dukene på bordet. Og serviset du var så stolt av.
Og porselensfigurene på hylla og i vindusposten. Den av mor og barn, og den av en vakker danserinne, og den av en liten gutt. Kanskje den minna deg om sønnen du aldri fikk. Han du mista da han ble født. Men du snakka aldri om det. Alltid var det friske blomster i vasene. Du stelte deg vakker også. Du var det vakreste jeg visste. Det lyse håret med fall, etter krøllspenner og nøye dandering. Den myke huden i ansiktet ditt, de skinnende øynene. Og munnen. Den som fikk et lett strøk av leppestift når du skulle være ekstra fin. Du fråtsa aldri, men med små midler fikk du til så mye. Du hadde det i deg.
