Du har alltid vært glad i hagearbeid. Du lærte meg navn på plantene, forklarte, fortalte. Nå er det jeg som forteller deg. -Det er rosene, mor. Og du smiler og klapper hendene sammen. I et glimt husker jeg deg der du krøp i hagen hjemme , med mold på hendene, og med lys i øynene. Dine bed var de fineste i hele nabolaget.
Du utvida hagen for hvert år. Passa på plantene som om de var dine egne barn. Du luka, vanna, snakka med dem.
Folk som gikk forbi på gata, stoppa opp og så inn i hagen vår. -Se, så vakkert, sa de.