Bokelskere.no

Pleiere sier noe som får deg til å le. Du er så lett å glede.Jeg går ut til dere. Kjenner varmen fra sola. Det er en slik vakker dag. Forsommer, en dag fylt av løfter og håp.Det er pleieren som ser meg først. Hun tar deg i armen og peker. Sier noe til deg. Og du snur deg mot meg. Jeg ser inn i ansiktet ditt, fylt av fine, tynne rynker.
Dette elska ansiktet, det jeg kjenner like nært som mitt eget. Huden din er blek, den er blitt så tynn, nesten gjennomsiktig nå. Håret lig mykt krølla mot hodet. Et vindkast får det til å løfte seg. Det er fnugglett. Jeg vet hvordan det kjennes mellom fingrene. Jeg har strøket over det så ofte, varsomt, ømt.