Det er nemlig en kjennsgjerning at Katrine ikke valgte meg fordi jeg er en fornuftig pusling som aldri presset mine gensere og hele ungdommen gjennom holdt meg nede på det laveste brettet, ener'n, der jeg hørte hjemme. Nei, jeg er valgt av Katrine fordi hun ikke fikk han som stupte fra de høyeste høydene. Han som stupte fra de høyeste høydene fikk venninna hennes, han giftet seg med henne, og Katrine brøt med venninna (en overfladisk jåle), samtidig som hun antagelig kom til en slags erkjennelse om at en pådrar seg mindre bry ved å ta til takke med det man kan få, gratis. Og denne gratispersonen var meg.