Bokelskere.no

Og slik begynte det jeg kaller min mellomtid, min første mellomtid, som det skulle bli så mange av, og som noen helst vil stryke, klippe bort dramaturgene ser rødt når disse lange, stille scenene kommer, produsentene hiver manuskriptet i nærmeste søppelkurv, regissørene ber deg skrive inn en fremmed mann med maskingevær eller en ulykkelig barndom og går på toalettet mens de venter på ny versjon, de vil heller ha mord og høy musikk og nedtoning til sort, de vil heller ha reklame, de vil heller ha alt annet enn dette, for det de er reddest for er å kjede seg. Men de har ennå ikke skjønt at det er i disse hjørnene av fortellingen at vendepunktene kan ligge, den ventede uroen, som stiger sakte fra bunnen og sprer sine ringer nedenfra.