I Bibelen står det at <<alt virker sammen til det gode>> hvis du elsker Gud, men det er stunder da det ikke føles slik i det hele tatt. Stunder da du tenker: <<You, Gud! Dette er bare rot. Kan du følge med litt på hva som skjer her nede?>> Kanskje det å tro er evnen til å chille'n og ha tillit til at noen der oppe har lagt settlisten på riktig vis? Kanskje det er når du slapper helt av i forhold til hva som enn måtte dukke opp på din vei, at åpenbaringen virkelig viser seg, og at selv de vonde stundene kan snu og bli til velsignelse for deg?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

somniferumHarald KEivind  VaksvikAliceInsaneCathrine PedersenTor-Arne JensenellinoronilleKirsten LundFrank Rosendahl SlettebakkenAndreas BokleserMarteAnne-Stine Ruud HusevågMads Leonard HolvikTore HalsaTine SundalGretheFHilde Merete GjessingDaffy EnglundKristinCecilie69EvaPiippokattaIngunnJLinda RastenMargrethe  HaugenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudSigrid Blytt TøsdalDagfinn JakobsenStein KippersundBerit RNicolai Alexander StyveTrygve JakobsenDemeteralpakkaBeathe SolbergAgathe MolvikHelge-Mikal HartvedtAnneWangTone SundlandThea