I Bibelen står det at <<alt virker sammen til det gode>> hvis du elsker Gud, men det er stunder da det ikke føles slik i det hele tatt. Stunder da du tenker: <<You, Gud! Dette er bare rot. Kan du følge med litt på hva som skjer her nede?>> Kanskje det å tro er evnen til å chille'n og ha tillit til at noen der oppe har lagt settlisten på riktig vis? Kanskje det er når du slapper helt av i forhold til hva som enn måtte dukke opp på din vei, at åpenbaringen virkelig viser seg, og at selv de vonde stundene kan snu og bli til velsignelse for deg?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ellen E. MartolGeir SundetAlice NordliCecilie69Kikkan HaugenIrakkBirkaConnieKirsten LundHilde VrangsagenSolveigJarmo LarsenBjørg Marit TinholtKaramasov11Cecilie EllefsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudNorahAnniken RøilMonica CarlsengretemorJon Torger Hetland SalteKarin  JensenAnne Berit GrønbechKjell F TislevollTine VictoriaSilje HvalstadJane Foss HaugenGladleserHilde Merete GjessingFredrikTine SundalHanne Kvernmo RyeHanne MidtsundHeidi HoltanHarald KRuneVannflaskeLiljaHeidi BBDolly Duck