...livsviktige saker som å passe på at jeg ikke spiser pizza samme dag som vi skal ha konsert (Sangere bør visst ikke få i seg melkeprodukter før en konsert...)

<<Hvordan begynte du med dette?>> <<Hvordan holder du beina på jorda?>> - Jeg er omringet av supersmarte, supertalentfulle og uhyre snille mennesker som er glad i meg og passer på meg hele tiden, hele veien. De sørger for at jeg ikke glemmer hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal. Og de lar meg ikke oppføre meg på hvilken måte som helst. Suksessen jeg har oppnådd, har jeg fått fra Gud og gjennom menneskene som er glad i meg og støtter meg, deriblant fansen min. Hver eneste en av dere løfter meg hakket høyere opp.

Hvis det finnes en masete liten unge i livet ditt - en lillebror eller en unge du sitter barnevakt for - som har lyst til å lage lyd og late som han spiller musikk, så håper jeg du holder ut. Fordi det kommer en dag da han ikke leker mer. Han kommer til å spille. Unger må få lov til å gjøre ting de ikke er gode til. Hvordan skal de ellers lære? Og når vi først er i gang, så må du tillate deg selv å gjøre ting du ikke er så god til. Ikke heng deg opp i hva andre mennesker synes om hva du gjør. Tør å være dritdårlig.. Hvis vi bare driver med det vi er gode til, lærer vi aldri noe nytt. Tenk på alle de store mulighetene i livet som vi går glipp av fordi vi er for feige til å prøve dem ut, og fordi vi er redd for å tape ansikt. Drit i haterne som ikke har noe bedre å gjøre enn å gjøre narr av folk som er modige nok til å stille seg lagelig for hugg. Kom deg ut av komfortsonen og gi jernet.

Enkelte mennesker har behov for å føle seg store, og den eneste måten de kan gjøre det på, er ved å hakke på noen som er mindre enn dem. (...) Hvis noen snakket stygt om vennene mine eller moren min, så lot jeg dem få vite det ikke var kult.

I Bibelen står det at <<alt virker sammen til det gode>> hvis du elsker Gud, men det er stunder da det ikke føles slik i det hele tatt. Stunder da du tenker: <<You, Gud! Dette er bare rot. Kan du følge med litt på hva som skjer her nede?>> Kanskje det å tro er evnen til å chille'n og ha tillit til at noen der oppe har lagt settlisten på riktig vis? Kanskje det er når du slapper helt av i forhold til hva som enn måtte dukke opp på din vei, at åpenbaringen virkelig viser seg, og at selv de vonde stundene kan snu og bli til velsignelse for deg?