"Gud er død", sa Maneck. "Det har en tysk filosof skrevet." Hun var sjokkert. "Er det ikke likt tyskerne å si noe sånt." Hun rynket pannen. "Og du tror på det?" "Jeg gjorde det før. Men nå foretrekker jeg å tro at Gud sitter og lager et enormt lappeteppe. Med en uendelig variasjon av mønstre. Og at lappeteppet er blitt så stort og forvirrende at mønsteret er umulig å se, at firkantene og diamantene og trekantene ikke passer sammen lenger og alt er blitt meningsløst. Slik at Han har forlatt det." "Av og til tøyser du noe skrekkelig, Maneck."