Bokelskere.no

Ja, ma chère, min mann og jeg var buden der til en middag og jeg fikk høre at sausen til middagen kostet tusen rubler," sa fyrstinne Mjakaja høilydt, hun forstod at alle hørte på henne. "Det var en vemmelig saus, det var noe grønt noe. Vi måtte jo be dem igjen , og jeg laget en saus som kostet fem og åtti kopek og alle syntes den var veldig god. Jeg kan ikke lage tusenrubelsauser. "Hun er enestående, " sa vertinnen. "Vidunderlig," sa en annen. Virkningen av fyrstinne Mjakajas ord var alltid den samme. Den lykke hun gjorde kom av at hun snakket om almindelige ting med sund fornuft, men i det selskap hun ferdedes i blev slike uttalelser opptatt som en vittig spøk, selv om hennes uttalelser ikke alltid kom beleilig. Hun forstod ikke selv hvorfor hun gjorde lykke, men hun visste at hun gjorde det og benyttet seg av det.