Samtalen begynte pent, men nettopp av den grunn stanset den straks igjen. Man måtte ty til et middel som aldri slår feil - til baktalelsen. "Synes De ikke at det er noe ved Tusjkevitsj som minner om Louis XV?" sa han og så bort på en vakker ung mann som stod ved tebordet. "Jo virkelig - han er helt i stil med salongen, det er vel derfor han så ofte er her." Det var et takknemlig emne. Man kunne anstendigvis i denne salong bare ved hentydninger snakke om at Tuskjevitsj stod i forhold til husets frue.