Jeg har levd alt jeg kan.
Jeg har gjort mitt beste.
For å leve.
Likevel får jeg ingenting tilbake.
Alt er blitt tatt ifra meg.
Snart har jeg ingenting igjen.
Mindre og mindre for hver dag.
Snart er jeg ingenting.
Jeg vil eksistere, men denne kroppen vil ikke bære meg lenger.
Alene faller jeg sammen.
Ingen andre enn jeg kan kjenne smerten.
Desperasjon.
Frustrasjon.
Jeg kan ikke gjøre noe.
Det er ikke opp til meg.
Jeg kan ikke føle ansiktet mitt lenger.
Jeg antar jeg døde for et år siden.
Noe har tatt del i meg, noe jeg ikke vil skal være der.
Det vil fortsette å spise meg opp til jeg er borte.
Jeg vil aldri bli løslatt.
Sist sett
