Intellektets plager smerter ulykkeligvis mindre enn følelsenes, og følelsenes plager smerter ulykkeligvis mindre enn kroppens. Jeg sier «ulykkeligvis» fordi den menneskelige verdighet normalt ville kreve det motsatte.
Det finnes ingen angstfylt fornemmelse av livets mysterium som kan gjøre så vondt som kjærligheten, sjalusien eller savnet, eller som kan kvele som den fysiske redsel, eller deformere som raseriet eller ærgjerrigheten. Men ingen sjelelig smerte, hvor opprivende den enn er, kan være like reell som tannpine, kolikk eller (tror jeg) fødselssmerter.