Aldri føler man kapijaens vidunderlige og usedvanlige skjønnhet så sterkt som i skumringstimen etter en slik sommerdag. Man sitter der som i en fortryllet huske - snart nede ved jorda, snart ute over vannet, snart oppunder himmelen, og hele tiden likevel fast forbundet med byen og de hvite små husene på bredden med hagene og plommetrærne omkring. Mange av disse beskjedne borgerne, som ikke eier stort annet enn dette huset og den vesle butikken ved markedsplassen, kjenner ved kaffen og tobakken i slike stunder hvor rik verden er, og hvor umåtelige Guds gaver. Alt dette formår et byggverk å gi menneskene i århundre etter århundre, når byggverket er vakkert og sterkt og riktig tenkt ut og bygd på rette sted akkurat slik det skal være.
Sist sett
