Samik fra nord
sa: Om du visste noe om den
sulten
vi iblant
må gjennom, ville du forstå
vår kjærlighet
til å spise, synge og danse. Dårlig vær gir dårlig
fangst, streng kulde
betyr at selens
pustehull
fryser igjen. Jeg så en klok, gammel mann
som hengte
seg, for ikke å lide
sultedøden. Han fylte
munnen med selben så han var sikker på
å få mye mat
i de dødes
rike. En vinter da vi alle
sultet, fødte en kvinne et barn. Morens bryster
var gjentørret. Hun kvalte
barnet og beholdt
kroppen som føde
for seg selv. Noen klarte til slutt å fange
en sel, men kvinnen
ble aldri
som før. Sånt rammer menneskene. Vi vet
det. Vi dømmer
ingen. Den som spiser
hver dag
- hvordan skal han kunne fatte hva
sult
er?
Viser 3 svar.
Var noe kjent over det diktet.. hehe ;)