Bokelskere.no

Det er mulig, men vanskelig for den personen det gjelder. Her kan det være vanskelige oppvekstforhold som overtas av ektefeller osv. Mange knekte personer ender opp på psykiatriske avd.

Det går ofte en "rød tråd" gjennom livet for noen. Det kan starte med seksuelle overgrep, voldtekt,- og så går en hen og gifer seg med en voldsmann og ny overgriper. Kanskje det er det eneste som føles "trygt"... For det er noe vedkommende kjenner, og ikke vet bedre.. Det er ganske horribelt, men sant.

For utenforstående synes det totalt absurd dersom et voldsoffer blir samboer/gifter seg med en voldelig person, men, som du sier; de vet ikke bedre etter en årrekke med vold og nedverdigelse. De tror gjerne at det er slik det skal være, siden det er den eneste hverdagen de er vant med.

Nemlig. Det er det som er så sårt.

Stiller meg fullt og helt bak det. Vi søker oss til det som er kjent, selv om det er aldri så jævlig. De som uttaler seg, vet ikke hva det dreier seg om, tenker jeg.

Ja, som regel er det uttalelse som : hvorfor kan du ikke bare gå? eller : Jeg hadde ALDRI funnet meg i det, osv. Hadde det bare vært så enkelt!

Nemlig. Om det bare hadde vært så enkelt. Men i mange tilfeller er det langt mer komplisert enn bare å bryte tvert av og gå sin vei.

Ikke sant!

Det som er kjent for oss/ det vi er vant med, har større "makt" over oss enn vi er klar over.

Dette ligger ofte på det ubevisste plan.

Ja, og det er ganske logisk, hvis vi bare tenker over det. Vi er på en måte programmert til å søke oss til det vi kjenner best fra vår egen oppvekst.

Om man skal ha noen som helst mulighet til å mestre livet uten tillit fra viktige andre, må man i alle fall være utrustet med en uvanlig sterk indre styke og tro på det man driver med.

En forutsetning er et lite snev av tillit.