Jeg tror det finnes evige øyeblikk i livet. Et menneskeliv er – slik jeg ser det – ikke en rett linja, bare en masse punkter. Livet følger ingen logikk, men det hva det er på grunn av det jeg kaller evige øyeblikk. Det finnes neppe av dem, kanskje fem-ti, avhengig av hvor lenge vi får leve. Men de former oss, disse evige øyeblikkene. De former livskursen vår, styrer oss kanskje inn på nye veier. Når vi fanges av kjedsomhet og har gått i dvale, de fører oss i kontakt med de ytterst få menneskene som virkelig betyr noe for oss, legger noen ganger relasjoner øde og etablerer andre ganger nye. Noen av disse evige øyeblikkene fører oss inn i valg som er fatale, andre ganger i avgjørelser som revolusjonerer livene vår i positiv forstand.