Det dere har etterlatt oss er deres kasserte gjenstander. Når dere tenker på mitt kontinent, tenker dere kanskje på dyrelivet –løvene, hyenene og apene. Når jeg tenker på det, tenker jeg alltid på alle de ødelagte maskinene, på alt som er utslitt og vraket og smadret og knust. Ja, vi har løver. De sover på toppen av containere som ruster. Vi har hyener. De knuser hodeskallene til mennene som var for trege til å løpe fra sitt eget lands soldater. Og apene? Apene befinner seg i utkanten av landsbyen, leker på toppen av fjell av gamle datamaskiner som dere har sendt oss som bidrag til våre skoler – skolene som mangler elektrisitet.