Bokelskere.no

Cubanerne deler, sa han, hadde jeg fått med meg det? Fikk han tak i en kalkun, lurte han seg ikke bort for å spise den alene, jeg så ham for meg med kalkunen. Da bød han kameratene over, og hadde kameratene noe å spise, spiste de det òg, og om en kamerat likte søstera hans og tok seg en vals på rommet med henne, var det greit, de var ikke gjerrige på Cuba. Visste han til hvem han snakket, skulle jeg ta det som en kompliment?...Cubanerne var ikke kommunister, hvis det var det jeg trodde. Fidel var ikke kommunist, hvis jeg trodde det. Fidel var et mannfolk! Visste jeg hva et mannfolk var, jeg var usikker. Cubanerne hadde gitt amerikanerne et ballespark, og nå sparka cowboyene tilbake, det var naturlig, det var regelen. Kjente jeg til noen president som lignet på Fidel? Jeg kom ikke på noen i farten. Se på Clinton! Blunker og blånekter når han var vært frampå og tafsa på ei snelle, kan noen respektere det?...han repliserte med et sjarmerende smil at på Cuba er det mannfolka som bestemmer. Men, la han til etter en pause, - om det ikke er sånn, må det se sånn ut.