Bokelskere.no

Artigas åpnet munnen for å protestere mot dette absurde utsagnet, men fikk ikke frem en lyd, for i løpet av den tiden det tok ham å trekke pusten hadde det skjedd, det var for sent, lyden fra sletten flommet gjennom kroppen, fuglene sang på himmelen og i bladverket på trærene, knoklene hans brast og åpnet seg, det var fugler i konklene, fugler som sang, høyt og lavt og vakkert, skjult i kroppen, skjult i bladverket, fugler som sang det som ikke kunne sies, med triller og kvitter kg skrik, nesten uutholdelig; jordet, de utrettelige små strupene, den åpne verdenen som var hinsides hans forstand og lyden skimret og åpnet seg og ut fløt en hemmelig musikk som kunne maktstjele ham og aldri bringe ham tilbake.