Bokelskere.no

Som en tynn grå orm lå en isolert elektrisk ledning på gulvet i teatersalen, den snodde seg gjennom alle benkeradene i parterre og forsvant gud vet hvor. Den ga næring til en bitte liten lampe på et bord som sto i midtgangen. Den var akkurat kraftig nok til å belyse papiret på bordet og blekkhuset. På papiret var det tegnet et ansikt med oppstoppernese, ved siden av ansiktet lå et appelsinskall som ennå ikke var tørket inn, og et askebeger fullt av sigarettstumper. En karaffel med vann glimtet svakt, den sto utenfor lysfeltet. Salen lå i halvmørke, og det var så mørkt at når folk forlot det opplyste området, følte de seg frem og støttet seg til stolryggene inntil øynene hadde vent seg til mørket. Scenen lå åpen og var svakt opplyst ovenfra gjennom snoreloftet. Oppe på scenen sto en kulisse med baksiden vendt mot publikum, og den hadde en inskripsjon: Får og ulver 2. Her var en lenestol, et skrivebord og to taburetter. I lenestolen satt en scenearbeider med russisk skjorte med knapperad på siden og jakke, og på en av taburettene satt en ung mann i vanlig jakke og bukse, men han hadde en rem om livet hvor det hang en georgisk sabel. Det var lummert inne i salen, utenfor var det en strålende maidag.