Forsøk nå å forstå at så snart De hadde satt Dem ned og åpnet manuskriptet, sluttet han å lytte til Dem. Nemlig. Han var bare opptatt av å besette rollene slik at hver av veteranene fikk en rolle, og at hver og en kom til sin fulle rett... Og her kommer De med revolverskudd! Jeg har arbeidet på dette teatret i ti år, og har hørt at sist det ble løsnet skudd på vår scene var i 1901, og det gikk veldig galt. I et skuespill av ... hva var det nå han et ... en veldig kjent forfatter ... nå vel, det er ikke så nøye ... kort sagt: Her er to opphissede herrer som krangler om en arv, de fyker i tottene på hverandre, og til slutt skyter den ene med revolver, dessuten bommer han ... Under sceneprøvene hadde man en medarbeider som markerte skuddet ved å klappe i hendene, men på generalprøven skjøt man med skarpt i kulissene. Nastasia Ivanovna besvimte – hun hadde aldri i sitt liv hørt et skudd, og Ljudmila Silvestrovna fikk et hysterisk anfall. Og siden den gang har man sluttet å skyte.