Bokelskere.no

Personlig tror jeg altså at den dype og "umotiverte" uro under alle små hverdagslige uroer er hovedkilden til all uforklart følelse av ulykke og lykke utenfor det plan som noe odiøst er kalt det trivielle - og at de lynnedslag av de sødmefylte stemninger vi måtte lønnes med under striden, er den svimle gjenkjennelse av et tapt jeg.