Bokelskere.no

Men over alle lukter svimer lukten fra det indre av båtene! Herregud, når kokken lukker opp til byssa! Da velter den varme skips-stanken ut, stanken av salt kjøtt og flesk og erter, av kaffe og av kokt kveite, av stekt seibiff og kalvestek, av kokte poteter og stuete bønner, lukten av brunet løk og brent kull, lukten av svette ansikter og av slimet oppvaskvann, stanken av svidd tyttebærgrøt og nylaget sviskegrøt og av desinfiserende salpeter, stanken fra skyllebøttene som blir tømt over rekka. Det er verdens herligste stank, for den er så varm, så dyrisk varm. Og før den når dine nesebor har den feiet langs dekket, krøpet under den varme buken på krøtterne i midtgangen, den har glidd forbi de åpne dørene og kjærtegnet varmeledningsrørene i taket, og den har tatt opp i seg duften av nedliggete, krøllete laken og fettete plysj-puter, lukten fra menneskekropper og menneskeklær, lukten fra toaletter som aldri er i orden, lukten av uvaskede strømper og utømte papp-esker i små jernstativ på køyekanten, lukten av skitne arbeidsklær og nypusset messing, lukten av øl og billig konjakk, og den hete lukten av olje og kullstøv fra maskinen. Tilsammen, slik den når din nese, er den verdens mest eventyrlige, verdens herligste stank, for den er så varm, så menneskelig varm. Det ligger tusenvis av menneskeskjebner i denne stanken. Var man dikter, trengte man bare snuse én gang: en høysang om mennesker som har brølt ordrer og mennesker som har knurret mot ordrene, modige menn og feige menn, mennesker som har våket og mennesker som har sovet, mennesker som har arbeidet og mennesker som har drevet dank i fluktstoler på dekk, mennesker som er sjøsterke og mennesker som var så sjøsyke at de måtte bindes til køyen, menn og kvinner som har klappet og kjælet og horet i de smale køyene.
Fra novellen Skjenselens korinter av Agnar Mykle.