Jeg er litt sjenert. Henfallen til anonymitetens velsignelse. Den du kan skjule deg i. Innhylle deg i. Bli borte i. Først når du mister den, innser du hva du har tapt for alltid. Selv i en folkemengde kan den anonyme forsvinne. Du er usynlig. Du er ingen. For slik er det: Ingen gir anonymiteten et ansikt. Så jeg dyrker anonymiteten. Tilværelsens kamuflasje. Jeg liker ikke å stikke meg ut. Men det har jeg alltid gjort. Jeg er albino.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Stine SevilhaugMonaBLVariosaHarald KTorFlettietteMonica CarlsenHilde Merete GjessingReadninggirl30DemeterPacosiljehusmorgretemorBjørg RistvedtHilde H HelsethStig TJarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete AmundsenAnne-Stine Ruud HusevågKristina Jernstrøm LyseboritaolineKirsten LundCecilie MLailaHeleneEgil StangelandLene AndresenMorten MüllerGodemineHilde VrangsagenMarit HøvdeInger-Lise