Det er en ubønnhørlig historisk lov at samtiden aldri er i stand til å oppfatte de begynnende store bevegelser som blir bestemmende for tiden. Jeg kan således ikke huske når jeg første gang hørte navnet Adolf Hitler, dette navnet som vi nå i årevis har vært nødt til å huske eller uttale i en eller annen sammenheng hver eneste dag, ja, nesten hvert eneste sekund, navnet på det mennesket som har brakt mer ulykke over vår jord enn noen annen i historien. I hver fall må det ha vært temmelig tidlig, for vårt Salzburg var så og si en naboby av München, bare en og en halv times jernbanereise borte; følgelig fikk vi snart greie på selv de rent lokale nyheter derfra. Jeg vet bare at en dag - datoen har jeg glemt - kom en bekjent av meg og klagde over at det begynte å bli urolig i München igjen. Framfor alt fantes der en sinnssvak agitator ved navn Adolf Hitler som holdt møter med voldsomme slagsmål og raste på den mest vulgære måte mot republikken og jødene.