Jeg var to og tredve år, og jeg så min vei rett og lys foran meg. Denne strålende sommeren bød verden seg frem skjønn som en kostelig frukt. Jeg elsket den for nåtidens og enda mer for fremtidens skyld.
Så, 28. juni 1914, falt skuddet i Sarajevo. På ett eneste sekund smadret det den trygge og fornuftige verden der vi var oppdradd og vokst opp, og der vi følte oss hjemme. Den ble knust til tusen biter som et hult leirfat.