Sjakk forbinder på en enestående måte alle parvise motsetninger: den er eldgammel og likevel evig ny, mekanisk i sin oppbygning, men likevel bare mulig ved fantasiens hjelp, begrenset innenfor et geometrisk rom og samtidig ubegrenset i sine kombinasjonsmuligheter, i stadig utvikling men likevel steril, en matematikk som ikke kommer til noen sluttresultater, en kunst som ingen kunstverk avler, en arkitektur uten substans, og likevel har den varigere liv enn alle bøker og verker - den er det eneste spill som hører alle folk og alle tider til.