Når jeg leser eller er opptatt med å løse sjakkproblemer, sitter jeg ofte ved vinduet og ser ut. En kan jo aldri vite om det kan komme til å skje noe som er verd å overvære, selv om det er lite sannsynlig, siste gang var for tre eller fire år siden. Men det kan jo være litt adspredelse i dagligdagse ting også, og utenfor vinduet er det jo i det minste stadig ett eller annet som beveger seg, her inne er det bare jeg selv og urviseren.