Bokelskere.no

Sorgen og savnet lå som en tung sten inni henne, og hun visste at der ville den bli liggende lenge. Antagelig for alltid. Men hun visste også at tiden ville lege smerten litt etter hvert, det hadde hun erfart før. Den ville legge en hinne over det åpne, blødende såret som var sjelen hennes, og med tiden ville det gro en skorpe over. Bli til et rødt,sårt arr, som alltid vil kjennes, mer merkbart noen ganger enn andre.