Fjorden og havet hadde alltid tiltrukket ham, både i storm og stille. Det hadde alltid gitt ham en forunderlig ro i sjelen, inspirert ham, og blitt til musikk inni ham. Hjemme kunne han ofte sitte nede ved naustet utover i lange, lyse sommernetter og høre sjøen hviske mot blankskurte svaberg. Kjenne duften av tang og tare, og stirre stum av undring mot lysspillet, noe som nesten føltes som ærbødighet, når solen tok farvel med dagen.