Bokelskere.no

Hun følte det brått så sterkt at Margrethe var borte. Borte for bestandig. Et kort øyeblikk var tanken nesten ikke til å bære.Så streifet en solstråle kinnet hennes, som et myk hånd. Og plutselig følte hun Margrethes nærvær så intenst at gåsehuden reiste seg på armene hennes. Men det var ingen vond opplevelse. Ikke skremmende heller. Den ga henne ro, og hun strøk hånden fort over kinnet – som for å nå borti Margrethes hånd før den forsvant. Men hun kjente ikke annet enn sitt eget tårevåte kinn.