Det var der, i den mektige naturen og stillheten, at han kom nærmest sin egen urolige sjel. For han hadde en indre uro i seg. Alltid. En slags sorg eller angst, han visste ikke. Noe han ikke kunne forklare. Noe som bare ble borte når han var til fjells – eller når han spilte. Da var han nær seg selv. Nær det pulserende,levende livet og det beste i seg selv.
Sist sett
