Vi er alle vant til først og fremst¨å betrakte oss selv som psykiske realiteter, og de andre som konkrete fysiske realiteter. Bare vagt betrakter vi oss selv som fysiske skapninger gjennom de synsinntrykk vi vekker hos andre, og bare vagt betrakter vi de andre som psykiske realiteter, men det er utelukkende i kjærlighet eller konflikt at vi får sann bevissthet om at de andre fremfor alt er sjel, slik vi er det for oss selv.