Men Haakon VII var kommet til Norge, ikke for å sikre det monarkiske prinsipp, men for å fylle en livsgjerning- for å gi sitt liv en mening.
Han var kongen som like gjerne ville være president, "da jeg heri ville se en Kompliment til mig personlig". I dette universet sto individet høyere enn slekten, folket sto over kongen.
"Hvis derfor Regjeringen skulle bestemme seg for å gå med på det tyske krav- og jeg forstår fullt de grunner som taler for det i betraktning av den overhengende fare det er, og fordi så mange nordmenn skal måtte gi sitt liv i krigen- så er det ingen annen utvei for meg enn å abdisere."