Det jeg opplevde den kvelden, var identisk med det som skjer når vi beveger oss gjennom den følelsesmessige utpressingens tåke. Selv om stedsansen er god, tilfører tåka en ny dimmensjon som desorienterer oss selv i de mest velkjente situasjoner og forhold. Vi kan ikke oppnå følelsesmessig stabilitet når tåka styrer våre liv. Den tar fra oss evnen til å se ting i perspektiv, forvrenger våre livshistorier og tilgrumser vår forståelse av det som skjer rundt oss. Tåka hopper bukk over tankeprosessene og styrer rett på våre følelsesmessige reflekser. Med ett ligger vi på gulvet uten å ane hvordan vi havnet der. Stillingen: 100 - 0 til utpresseren.