Bokelskere.no

Jeg kom engang til et kapell, eller hva det heter, et muhammedansk tempel, men så bittelite og falleferdig i verden. Det gikk en høy, rødskjegget mann og la noen kluter ned på marken, og ovenpå klutene noen små stener. Så kastet mannen seg på kne. Det gikk opp for meg at han bad til Gud. Hvorfor flyttet han stenene frem og tilbake på klutene? Jeg forstod ingen ting, men jeg holdt meg og smilte ikke.
Jeg kommer til å huske på at jeg engang har gått til alters i kirken. Det var da jeg ble konfirmert. Presten stakk noe i munnen på meg, og bakefter lot han meg nippe til et glass. Det var mange mennesker omkring som så på det, men de holdt seg og smilte ikke.

('På gjengrodde stier')