En gang var Mille virkelig, en gang så hun på Simen og lo. En gang het hun Mille, men så forsvant hun i tåka. Spadene var virkelige. Syklene var virkelige. Gropen hun lå i var virkelig. Men Mille var ikke virkelig. Mille var et slør av natt og frost som av og til gled gjennom ham og dro gleden hans med seg. Simen hadde ikke glemt henne. Han tenkte på henne når han ikke fikk sove eller når høsten nærmet seg og lufta luktet av krutt og vått og vissent løv, men det var lenge siden han hadde tenkt på henne nå.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

ritaolineKirsten LundDemeterMorten JensenChristoffersomniferumKristinHarald KGunn DuaasBerit ROlav Brostrup MüllerHauk1Beathe SolbergKjerstin BrutehaugJulie StensethPiippokattaBertyFriskusenEgil StangelandmgePrunellaNabodamaMonimeiEllen E. MartolAlice NordliAnniken BjørnesHegeIngunn SMarianne  SkageToveNina M. Haugan FinnsonToneSolveig StrandLilleviLabbelineGrete AmundsenRonnyTove Obrestad WøienMarteFride Lindseth