Bokelskere.no

Jeg har lest om at orientalerne iblant kan drive det kosteligste narrespill med reisende "englendere" og vri seg under den lykkeligste latter når det går godt. Rett betenkt er det nu heller ikke underlig om orientalerne holder seg litt skadesløse for all vesterlendingenes påtrengenhet og nysgjerrighet. Selv holder de det for under sin verdighet å vise forbauselse over noesomhelst, mens vi glor på en merkelig ting, viser hverandre den, gir utrop. Jeg så en araber som var kommet til Paris. Han gikk i sine hvite flagrende kledebon i gatene og pariserne, dette toppmålt jålete folkeferd, ble jo straks forvirret av et så selsomt syn. Men araberen gikk sin rolige gang.
Tatar, du hadde rett til å gi oss en leksjon!

('I eventyrland')