Bokelskere.no

Alle lider av den samme fortid, den ene mer, den andre mindre. Stundom blir vi i den grad uvant med og lukker i den grad øynene for virkeligheten i oss og om oss, at vi blir grepet av avsky for denne virkeligheten, for det ’levende’ liv ser noe i likhet med et slaveri, en plage vi ikke kan bli kvitt og alle er stillestående enige om at det er bedre å leve slik som det står ’i bøkene’ i vår ensomhet. Hvorfor kribler det ofte i oss? Hvorfor er vi ofte så lunefulle? Hva er det egentlig vi vil? Det vet vi ikke selv. Ja, det blir bare verre for oss hvis våte tåpelige ønsker går i oppfyllelse... Prøv for eksempel å gi oss større selvstendighet, løs hendene på likegyldig hvem av oss, gi oss større virkefelt, oppheve formynderskapet, og... jeg forsikrer dere, mine ærede samtidige; vi vil øyeblikkelig trekke oss inn i vår ensomhet igjen og be om formynderskap.