August hadde nu sittet oppe så smått og var blitt riktig bra, men han var yderlig flau over at han hadde utlevert seg til Edevart den første kvelden, derfor ble han ikke trett av å spotte knivstikkeren: han hadde gjort dårlig arbeide, åh, til å gremme seg over, han måtte ha vært nummen på fingrene! August var ordentlig forbitret, han var vant til at knivstikk det var døden, sa han, men dette her var jo bare å narre folk til å tro at man var drept. Han måtte såvisst ha fått fatt i oppasseren -