På denne tiden, omtrent da jeg begynte på skolen, begynte jeg å be til Gud. Og det hjalp å be. Bønnen ga meg styrke og trøst- Det var som en hånd kom og strøk meg over kinnet og ga meg ro. Å folde hendene og si "kjære Gud" ble den naturligste ting i verden. Jeg ber fortsatt, særlig når jeg har det vanskelig. Det sitter i meg fra jeg var liten. Jeg henter styrke fra bønn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Cathrine PedersenTorill RevheimBruno BilliaertRandiAHildaGladleserKjerstiMargrethe  HaugenStein KippersundTonje SivertsenReidun SvensliLeseaaseHilde Merete GjessingNicolai Alexander StyveIngebjørgBertyKirsten LundJulie StensethPiippokattaRisRosOgKlagingmarvikkisLilleviSvein Erik Francke-EnersenBjørg L.Ellen E. MartolKaren PatriciaTanteMamieAnniken RøilVannflaskeTine SundalAlice NordliMorten MüllerTove Obrestad WøienStig TNeraMonaBLAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHarald KEvaJane Foss Haugen