På denne tiden, omtrent da jeg begynte på skolen, begynte jeg å be til Gud. Og det hjalp å be. Bønnen ga meg styrke og trøst- Det var som en hånd kom og strøk meg over kinnet og ga meg ro. Å folde hendene og si "kjære Gud" ble den naturligste ting i verden. Jeg ber fortsatt, særlig når jeg har det vanskelig. Det sitter i meg fra jeg var liten. Jeg henter styrke fra bønn.